 |
| Om du myser mens du drikker en Fernet kan dette bildet av Pac-Man til forveksling ligne på et menneske hengende i skjerm. |
06/09/2015
CR: Oppdal (Eller: Hvordan falle ut av et fly)
Livet er best i flukt på vei oppover, men turene nedover kan også forbedres, stiliseres og skrekkoppleves.
27/08/2015
Feltarbeid-blues
gå dei bratte bakkane
sol, klegg, jævla mygg
regn, vind, knott,
jævla tusjpenn som ikkje skriv
saknar krægget, saknar folkens
kliv litt på ein stein
nett som når eg var ti
lata som det var Everest
lata som det var Everest
no latar eg som eg er Slingsby,
og steinen er Storen
telle, måle
gå dei bratte bakkane
saknar folkens
saknar dissing av
Elixia-klatrarane
går på veggen
går på veggen
heng litt i dørkarmen
veike fingre, faen og!
mitt kongerike for eit campusbrett
telle, måle,
gå dei bratte bakkane
sol, klegg, knott
vind, regn, mygg
jævla tusjpenn!
- Berre fem dagar att
26/08/2015
CR: Hell 26.08
På: Johan, Mikku, Knutekaal, Goethe, Æ
S&D: Stort sett bare sosiale crux. Ut av mørket.
Forhold: Trestjerners Braastaad Cognac
Yr sier at nå gårre nedover, aka back to trøndernormalen, aka må på Hell en siste gang mens det fortsatt er fint. Tenkt av ALLE i klatremiljøet med adresse Trondheim. Silda er i tønna, klatrerne flyter i krægget. Lite fristende å kruse rundt for å ta på klassikere når man vasser i taubagger, men man har til gjengjeld masse trivli folk å prat med. Observer også pseudovennskapene etablert i mijøet blant mennesker man er på nikk med og har pratet masse beta med, både inne på senteret og ute i skævven, men ellers ikke vet noe om. Bortsett fra hvilke grader de går og hvordan du står i hierarkiet i forhold til dem, sjølvsagt.
Knutekaal skalv mindre enn sist, Mikku prøvde å gå en femmer, Goethe hadde mindre symaskinføtter enn sist, og Johan minnet oss høflig om at ryggen hans er Ukraina for tiden (men på bedringens vei takket være Ryggeskolen). Selv startet jeg eplekjekt med oppvarming på Helleristning (6), uten å være i nærheten av å få til å gå den, før jeg ble firt ned med ultrapump i lankene og kalksvettegrøt i ansiktet. Etter litt restitusjon fortsatte jeg jaget etter min første sjuer, Glassy Junction (7). Ujevn rute, men kul. Rar dynamisk-sidepull-til-liten-krimpepinch var vanskelig nok til at jeg turde å lage puste-og-pese-lyder midt i folkehavet. Sleit ut muskler og hud.
Johan tok styringa etterpå og ledet oss ut av menneskestimen og ut mot venstre til Ut av mørket (6). Gaute og Johan trigga på den fine linja og skrev den på prosjektlista. Jeg var høflig nok til å ikke få til flæsjen, men gikk den etter litt finsliping. HUMBLEBRAG.
S&D: Stort sett bare sosiale crux. Ut av mørket.
Forhold: Trestjerners Braastaad Cognac
Yr sier at nå gårre nedover, aka back to trøndernormalen, aka må på Hell en siste gang mens det fortsatt er fint. Tenkt av ALLE i klatremiljøet med adresse Trondheim. Silda er i tønna, klatrerne flyter i krægget. Lite fristende å kruse rundt for å ta på klassikere når man vasser i taubagger, men man har til gjengjeld masse trivli folk å prat med. Observer også pseudovennskapene etablert i mijøet blant mennesker man er på nikk med og har pratet masse beta med, både inne på senteret og ute i skævven, men ellers ikke vet noe om. Bortsett fra hvilke grader de går og hvordan du står i hierarkiet i forhold til dem, sjølvsagt.
Knutekaal skalv mindre enn sist, Mikku prøvde å gå en femmer, Goethe hadde mindre symaskinføtter enn sist, og Johan minnet oss høflig om at ryggen hans er Ukraina for tiden (men på bedringens vei takket være Ryggeskolen). Selv startet jeg eplekjekt med oppvarming på Helleristning (6), uten å være i nærheten av å få til å gå den, før jeg ble firt ned med ultrapump i lankene og kalksvettegrøt i ansiktet. Etter litt restitusjon fortsatte jeg jaget etter min første sjuer, Glassy Junction (7). Ujevn rute, men kul. Rar dynamisk-sidepull-til-liten-krimpepinch var vanskelig nok til at jeg turde å lage puste-og-pese-lyder midt i folkehavet. Sleit ut muskler og hud.
Johan tok styringa etterpå og ledet oss ut av menneskestimen og ut mot venstre til Ut av mørket (6). Gaute og Johan trigga på den fine linja og skrev den på prosjektlista. Jeg var høflig nok til å ikke få til flæsjen, men gikk den etter litt finsliping. HUMBLEBRAG.
 |
| Overbefolket krægg feat. obskønt overdimensjonert høyrearm (gjestefotograf: Torbjørn) |
24/08/2015
CR: Hell 23.08
På: Gunstein, Mikku, Goethe, Knutekaal og Megselv
Andre: feat. Alexander Megos
S&D: Masse begynnerpersjing (Natoplank og Peklo), repetisjon av I Negerens Vold
Forhold: Mange heite gutter = litt for varmt. Ellers helt upåklagelig.
Sommeren er på Hell (gi meg en medalje ellerno). Madammen dro tidlig på mårningen til Nederland for å gjøre seg vis, og seks timer senere sitter undertegnede med fire venner i en stasjonsvogn på vei til trønderkrægget som bare mangler plastikktak for å være en trestjerners klatregym. 2015 kommer i Drontheim til å være kjent som sommeren som tørrpumpet i månedsvis med sub-20 celsius, før alt eksploderte i en moneyshot med 25 varme i tre uker helt på tampen. Forholdene var upåklagelige med tendenser mot For Varmt (tm). Er det derimot én ting jeg har lært av å vokse opp på nordvestlandet er det at man aldri, aldri, aldri skal klage over for høy sommertemperatur. I varierende grad en nybegynnerekspedisjon -- Knut har på seg sele og trange sko for første gang i sitt liv, Mikkel er på sin tredje tur ut i Guds boltede natur, mens Gaute og Gunstein begynner å bli garvede fjellräver. Gøy uansett å introdusere njubs til klatring på sitt aller beste -- masse trivlige folk på krægget, behagelig varme uten sol i øynene, og den feteste fasteste steinen å holde i.
Misset en god sjanse til å bli starstrøkk på vei forbi tøffingsektoren, da jeg dro kjensel på Ragnhild og Tommy som hang i hver sin ende av et tau. De har vært på Grønland i sommer og klatret ting jeg drømmer om. Stjerna hang imidlertid til venstre, Alexander Megos, som stakk innom Hell etter verdenskøppen i Stavanger for å gå Flykrasj (9+) (har blitt gjort én gang tidligere, no biggie). Han hang i toppen av nevnte rute da vi gikk forbi, fant jeg ut senere. Vimset forbi litt stoff for nisjehistoriebøkene der.
Nuvel. Noen hundre meter lengre til venstre sammen med de andre barna rigget vi til noen oppvarmingsruter og fikk sendt en skjelvende Knut opp noen topptau. Mer redd for å lene seg bakover enn sliten fikk han kranglet seg opp flere steder, inkludert Natoplank (5-). Imponerende og & gøy for alle! Gaute, post-pstereofyllesjuk som en jumbojet, ledet opp samme rute (pærsj!) med symaskinføtter fra etablering til topp. Mikkel, uforskammet og jævlig etter bare en måneds klatring og sko med prislappen intakt, onsightet både nevnte rute og nabon Peklo (5-) (pærsj pærsj!). Gunstein hadde en dag litt nedpå, men prøvde flere ambisiøse ruter på topptau. Selv fikk jeg repetert to gamle venner: Helleristning (6) -- rimelig enkelt, kjentes bra etter strevinga for et par måneder siden, og I Negerens Vold (7-) -- også greit, og mye mindre nervepirrende enn sist. Man krabber sakte oppover i gradehierarkiet. Prøvde litt halvhjertet på The Undertaker (7), som skal bli min første sjuer, banna bein. En helt enorm undercling før ganske grei klatring oppover, har hørt rykter om at den er litt soft, men jeg fikk ikke tak på starten. Hellskolen setter av lite tid til laubærbladhviling.
Halv åtte satte vi med hjelp av Google Maps kursen mot Hestsjøen, et vakkert lite badetjern i østmarka, for å vaske av oss svette og stolthet. En halvtime senere og totalt på villspor sør for Jonsvannet pekte den digitale pila inn en kjerrevei sperret med bom. Noen fortvilte Google-søk i særdeles flekkete Edge-dekning senere avslørte at det er i alle fall tre hestsjøer i området, og det egentlige målet lå en kort spasertur unna Vikhammer. Nuvel. Gunstein viste lokalkunnskap og ledet oss analogt i retning et annet lite badevann hvor det egentlig var for kaldt til å bade, men etter en times kjøring på villspor må man uti, om ikke annet for å bevare det lille man har igjen av selvrespekt etter navagiasjonsflausen.
Til slutt gruppesuggerte vi hverandre til å spise Suprhero-burgers med fuktig hår i TRD sentrum.
Good times.
Andre: feat. Alexander Megos
S&D: Masse begynnerpersjing (Natoplank og Peklo), repetisjon av I Negerens Vold
Forhold: Mange heite gutter = litt for varmt. Ellers helt upåklagelig.
Sommeren er på Hell (gi meg en medalje ellerno). Madammen dro tidlig på mårningen til Nederland for å gjøre seg vis, og seks timer senere sitter undertegnede med fire venner i en stasjonsvogn på vei til trønderkrægget som bare mangler plastikktak for å være en trestjerners klatregym. 2015 kommer i Drontheim til å være kjent som sommeren som tørrpumpet i månedsvis med sub-20 celsius, før alt eksploderte i en moneyshot med 25 varme i tre uker helt på tampen. Forholdene var upåklagelige med tendenser mot For Varmt (tm). Er det derimot én ting jeg har lært av å vokse opp på nordvestlandet er det at man aldri, aldri, aldri skal klage over for høy sommertemperatur. I varierende grad en nybegynnerekspedisjon -- Knut har på seg sele og trange sko for første gang i sitt liv, Mikkel er på sin tredje tur ut i Guds boltede natur, mens Gaute og Gunstein begynner å bli garvede fjellräver. Gøy uansett å introdusere njubs til klatring på sitt aller beste -- masse trivlige folk på krægget, behagelig varme uten sol i øynene, og den feteste fasteste steinen å holde i.
Misset en god sjanse til å bli starstrøkk på vei forbi tøffingsektoren, da jeg dro kjensel på Ragnhild og Tommy som hang i hver sin ende av et tau. De har vært på Grønland i sommer og klatret ting jeg drømmer om. Stjerna hang imidlertid til venstre, Alexander Megos, som stakk innom Hell etter verdenskøppen i Stavanger for å gå Flykrasj (9+) (har blitt gjort én gang tidligere, no biggie). Han hang i toppen av nevnte rute da vi gikk forbi, fant jeg ut senere. Vimset forbi litt stoff for nisjehistoriebøkene der.
Nuvel. Noen hundre meter lengre til venstre sammen med de andre barna rigget vi til noen oppvarmingsruter og fikk sendt en skjelvende Knut opp noen topptau. Mer redd for å lene seg bakover enn sliten fikk han kranglet seg opp flere steder, inkludert Natoplank (5-). Imponerende og & gøy for alle! Gaute, post-pstereofyllesjuk som en jumbojet, ledet opp samme rute (pærsj!) med symaskinføtter fra etablering til topp. Mikkel, uforskammet og jævlig etter bare en måneds klatring og sko med prislappen intakt, onsightet både nevnte rute og nabon Peklo (5-) (pærsj pærsj!). Gunstein hadde en dag litt nedpå, men prøvde flere ambisiøse ruter på topptau. Selv fikk jeg repetert to gamle venner: Helleristning (6) -- rimelig enkelt, kjentes bra etter strevinga for et par måneder siden, og I Negerens Vold (7-) -- også greit, og mye mindre nervepirrende enn sist. Man krabber sakte oppover i gradehierarkiet. Prøvde litt halvhjertet på The Undertaker (7), som skal bli min første sjuer, banna bein. En helt enorm undercling før ganske grei klatring oppover, har hørt rykter om at den er litt soft, men jeg fikk ikke tak på starten. Hellskolen setter av lite tid til laubærbladhviling.
Halv åtte satte vi med hjelp av Google Maps kursen mot Hestsjøen, et vakkert lite badetjern i østmarka, for å vaske av oss svette og stolthet. En halvtime senere og totalt på villspor sør for Jonsvannet pekte den digitale pila inn en kjerrevei sperret med bom. Noen fortvilte Google-søk i særdeles flekkete Edge-dekning senere avslørte at det er i alle fall tre hestsjøer i området, og det egentlige målet lå en kort spasertur unna Vikhammer. Nuvel. Gunstein viste lokalkunnskap og ledet oss analogt i retning et annet lite badevann hvor det egentlig var for kaldt til å bade, men etter en times kjøring på villspor må man uti, om ikke annet for å bevare det lille man har igjen av selvrespekt etter navagiasjonsflausen.
Til slutt gruppesuggerte vi hverandre til å spise Suprhero-burgers med fuktig hår i TRD sentrum.
Good times.
 |
| Spidergoethe gir jernet på Natoplank |
20/08/2015
CR: Størenhammeren -- Indisk sommer
På: Johan, Kilejomfru, Gunstein, Æ
S&D: Heksedans (traddpærsj!)
Forhold: Klamtvarmt
Kilekurset og kamkileinvesteringen i Au Vieux Campeur (les: Paris-sportsbutikken med arrogant betjening og outlet-priser) anno 2014 bar frukter, selvfølgelig i form av jomfrufødselsen på Hånnjet, men først og fremst gjennom masse turer til Agdenes og Støren i Mercedesen til Johan. Masse ruter som gjør en nybegynner passe redd uten at annet enn stolthet settes i fare.
S&D: Heksedans (traddpærsj!)
Forhold: Klamtvarmt
Kilekurset og kamkileinvesteringen i Au Vieux Campeur (les: Paris-sportsbutikken med arrogant betjening og outlet-priser) anno 2014 bar frukter, selvfølgelig i form av jomfrufødselsen på Hånnjet, men først og fremst gjennom masse turer til Agdenes og Støren i Mercedesen til Johan. Masse ruter som gjør en nybegynner passe redd uten at annet enn stolthet settes i fare.
 |
| Hylle > hanging. Ikke-sko > sko. Sol > ikke-sol. |
15/08/2015
Høveleg på Høvringen
 |
| Odd Rune er stærk! |
02/08/2015
CR: Korsvika Ulf 02.08
På: Meg selv, Ulf var min guide.
S&D: Kloakkveggen, min første tur ute. Ulf var min lysfontene.
Forhold: Grått og kjølig. Perfekt vær for tung fysisk aktivitet.
Ulf og jeg dro til Korsvika en tur for noen uker siden, før finværet. Jeg har aldri klatret ute før, men har hørt fra Ulf at uteklatring er bedre enn sex og buldring (men ikke begge to samtidig). Jeg ble informert om at det såkalte Sofaveggen var et prima sted å klatre. Jeg ble også informert om at både ruter og vegger har navn.
S&D: Kloakkveggen, min første tur ute. Ulf var min lysfontene.
Forhold: Grått og kjølig. Perfekt vær for tung fysisk aktivitet.
Ulf og jeg dro til Korsvika en tur for noen uker siden, før finværet. Jeg har aldri klatret ute før, men har hørt fra Ulf at uteklatring er bedre enn sex og buldring (men ikke begge to samtidig). Jeg ble informert om at det såkalte Sofaveggen var et prima sted å klatre. Jeg ble også informert om at både ruter og vegger har navn.
Subscribe to:
Posts (Atom)