20/08/2017

CR Kamberget og Mjønes

Hvor: Kamberget, Mjønes
På: To taulag, Michelle og Kristian, Thomas og Undertegnede
S&D Sport: Laksetrappa, Storsteinbiten, Fotografbalkongen, Erasmusparty, Pies de mar
Trad: Via Maurtua, Havfruen, Homer canary, + (7ern i Trønderrock),

Tur til Kamberget. Thomas har kjøpt seg California Camper og i den føler vi oss som erfarne klatrere. Kjørte ned torsdags kveld og fyrte opp kveldsmat mens Kristian og Thomas gikk Fotografbalkongen (4+). Deilig å være på tur istedenfor å drikke seg full med unge masete medstudenter.

Kamberget er som Kongeveggen. flott bratt klatring i flotte omgivelser. 


Fredag åpnet Thomas ballet med onsight av av Erasmusparty (5+) og undertegnede fulgte opp med å flashe Storsteinbiten (6). Kristian og Michelle gikk Via Maurtua (4 nat.) og Homer Canary (4 nat.).

Kristian hadde tatt seg bryderiet med å oppdatere Trønderrock med siste nytt fra tindegruppas føreroppdateringer og det medførte til at vi endte opp på et krimpehelvete av en rute mellom nr 9 og 10 i føreren. FA David Koch i 2014, grad 7-. Etter tre fall på samme sted og mange gloser i veggen
om at denne hvertfall var 7 om ikke hardere, bestemte vi oss for å ta lunsj etterfulgt av bading.
I mens hadde Michelle og Kristian rukket å gå Pies de Mar (6-) og hengt litt i Laksetrappa (6+).

Vi liker oss bedre i veggen enn i vannet


Etter lunsj gikk Michelle og Kristian Havfruen (5- nat.) og kjemperissdiederet (nr 7 fører, 4- nat.).
Undertegnede hang en siste gang i krimpene uten resultater. Klagde til Ulf over messenger, men fikk bare spydigheter servert tilbake. Klassisk klubbklatring. Vi flyttet oss bort til laksetrappa, og Thomas
gikk den litt for lett. For undertegnede ble det nok en nedtur. Sliten og lei avsluttet vi(jeg) klatringen
med å sikre Thomas på riss i kjempediederet.

Utover kvelden kom det to kvinnelige klatrere som slo telt litt lengre oppe. Overhørte hun ene si til
venninnen at hun gledet seg til å prøve et av de lukkede prosjektene i fører gradert 7+. Jøss, tenkte vi, og fulgte spent med. Mistet fort interessen da de rigget til topptau og hang i selen fra start til slutt. Senere kom de ned forbi oss for å bade mens vi satt og slappet av i solnedgangen. Toppløse. Litt uvant med så frisinnede kvinner, men utsikten var det ikke noe å si på, så vi ønsker de lykke til med prosjektet sitt, og håper de er der neste gang vi besøker cragget.



Utpå natten kjørte vi innom Mjønes og overnattet på parkeringsplassen like ved veggen. De 20 kronene i avgift det var skrevet om i føreren hadde blitt høynet til 40, men ingen av oss hadde mynt,
så vi re-høynet med en langefinger og snek oss inn. Cragget er typisk for ruter i skogen. Bratte skråninger og en del mose de første meterne. Rutene er hovedsaklig sva. Delte oss inn i samme taulag og trad-duoen gikk  for Snillturen (4-) med retur til fots, før de snek seg opp Åge på tur (5).
Vi hoppet inn på Fire pils og en pizza (5-) og Eskhil Forever (6). Fikk inn onsighten på Eskhil etter mye om og men, og med ett var gårsdagens fiaskoer glemt. Yr hadde meldt regn fra kl 13, og bommet med småpene 5 minutter. Ikke helt fornøyd med å måtte dra så tidlig, men vi skal jo tilbake. Står i fører at man bør være obs på flått i området, og det stemmer. Hjemturen ble et eneste stort gjesp, kun avbrutt av sjokolade fra bensern.

26/07/2017

CR Trollalol #1

Hvor: Trolla, Høvringen
På: Jørn, Leif Erik, Undertegnede
S&D: Pura Emoción, Pinchern, Jonathan

Lite pressing av grader i år, men mye komfortklatring og sending av endagersprosjekt rett under eller på persegraden. Blir sterkere, men egentlig ikke i toppen. Nuvel.

Pre-moldejazz: Kjørte til Høvringen med Jørn som viste fram en ny sten. Pura emoción (6A) var akkurat innafor for begge, men ubalansert bulder - lett start og litt psykende topp. Etter å ha vært feige i ca. én time mannet vi oss opp begge to og sendte. Knotten spiste oss opp, så vi flyttet oss til Trolla hvor jeg fikk beta til Pinchern som Jørn dedikerte store deler av 2016 til. Med mye hjelp, pushing og motivasjon fra tribunen kom jeg opp til slutt, til tross for etterhvert blodige ankler og oppraspede leggskinner. Bra dag.

Post-moldejazz: En skakkjørt hviledag mellom to lange eventyr endte på Trolla hvor Leif Erik og Jørn viste veien til Jonathan -- etter sigende en billig 6C. Kanskje så, men vanskelig nok for meg.

Prøvde så godt vi kunne å slenge med kjeften mot personkarakteristikker og klatreskills, men funket bare sånn halvveis. Savner Eirik.

Andre høydepunkt: en mor som hadde med seg sine to små barn for å buldre, de tafatte forsøkene på Egghoppern, og tordenværet som kom durende. Nok en fin dag.



Prejazz: Jørn ler av forsøk #32. Ankelen piper, men har blitt forbundet med en sokk.

Post-jazz: Leif Erik er hundre meter lang, har en ape på +20 og viser oss hvordan man går ståstarten. Jørn ignorerer ignorer kameraet-kommandoen.


11/07/2017

Superego på Ravnfloget

På: Magnus, Ulf
Forhold: Eksponert og tørt
Hvor: Ravnfloget, Julsundet
S&D: Superego (6)

Ravnfloget i all sin prakt post-klatring


Eks-moldenseren in persona satt med bilen full av fjellrakkel, men ingen til å holde tauenden. En kontaktannonse på FB senere meldte Magnus seg som klatrekompanjong til en ettermiddagsutflukt i Julsundet. Det er pinlig å vite så lite om nærcragget til fødebyen, men bortsett fra en spinkel topptauekspedisjon ført av Ragnhild for sikkert ti år siden har jeg aldri vært der med svasko på beina. Magnus pekte ut Superego som en mulig rute, og jeg hadde blitt med på hva som helst om det hadde fått meg opp fra bakken.

Berget, Ravnfloget, er en flott klippe rundt svingen på Moldehalvøya. Utsikten er derfor ikke hele panoramaet sørover med ørti tusen fjelltopper, men heller rett vest inn i Otrøya-massivet flankert av noen sunnmørsalpetopper til venstre og Gossen til høyre. Med kort avstand til sentrum og mange ruter i det behagelige medium-minus-til-hardt-minus-sjiktet på både egne sikringer og bolt, er feltet det perfekte bycragget. Litt som en nærvariant av Størenhammeren med havblikk og uten E6 oppi trynet ditt.

Visse opplevelser i Ecuador førte til at jeg har for tiden har trust issues til portable sikringer.  Grad seks i fjellet er uansett fortsatt hardere enn hva jeg leder komfortabelt, så Magnus fikk/ble spurt pent om å gå i skarpenden. Med baktung ryggsekk var ruta rett og slett tidvis skikkelig tung å sekundere, men den framførte et godt forsvar av de tre stjernene den har i føreren: Fin klatring i dieder, riss, pockets, hullformasjoner, stemming og tidvis en liten krimp. Gode sikringsmuligheter også, selv om man kanskje skulle hatt flere små kamkiler enn det vi hadde. Anbefales!

Fra standplass på første taulengde. Magnus skimtes høyt oppe til venstre.

Millionutsikt

Magnus fikser rapellen fra toppem

16/01/2017

Plastisk Progresjon

Gikk et sort bulder i dag uten å jukse altfor mye. Horing etter oppmerksomhet eller ikke; dette er en bitteliten minimilepæl.