Jugebenken: CR: Størenhammeren -- Indisk sommer

På: Johan, Kilejomfru, Gunstein, Æ
S&D: Heksedans (traddpærsj!)
Forhold: Klamtvarmt

Kilekurset og kamkileinvesteringen i Au Vieux Campeur (les: Paris-sportsbutikken med arrogant betjening og outlet-priser) anno 2014 bar frukter, selvfølgelig i form av jomfrufødselsen på Hånnjet, men først og fremst gjennom masse turer til Agdenes og Støren i Mercedesen til Johan. Masse ruter som gjør en nybegynner passe redd uten at annet enn stolthet settes i fare.

Hylle > hanging. Ikke-sko > sko. Sol > ikke-sol.

Ekspedisjonen gikk mot Støren. Johan hadde selskap av ei kilejomfru fra jobben, mens jeg hadde nesten like jomfruelige Gunstein på slep. Ydmyke som vi er tilbø vi minimumserfarne joikas å ropegunne hele klippen for å ikke lempe varme klatrepoteter på ømme nybegynnertær. Gunstein og jeg presset oss foran et konkurrerende taulag og fikk gått Motorveien (5) først. Skjønner ikke at den ikke regnes som første taulengde på Lyneggen ellerno. Blir enklere og enklere for hver gang, men tre stjerner i føreren er fortjent. Johan og Kilejomfru gikk no skrammel lenger til høyre, kanskje Grusveien (4). Gunstein ropte at han begynte å klatre som kvittering på mitt standplassrop, og læreren i meg snublet i pedagogiske grep og brølte "Nei nei nei nei nei nei!" for sikkerhetsskyld. Må øve mer på sekvens og kommunikasjon. Og å gi hyggelig beskjed når noe er feil.

Første standplass, godt fortøyd i Verdens Triveligste Furu, skiltes våres to taulags veier: Johan gikk Lyneggen mot venstre, mens jeg skjulte høy puls over å skulle prøve å perse på førstetauet til Heksedans (5+). Sun's out, guns out, bariskileklatring med et par stramme flytt som stort sett gikk ut på å mæle tærne inn i en høy pocket, kul taulengde og spennende, men fortsatt ikke i nærheten av å falle. Må uppe gamet -- mål om et tradfall før vinteren slår inn. 35m opp mot høyre i veggen og to horisontale bombekams senere sto standplassen, og Gunstein begynte å klatre. Sola i halvsvidd rygg og utsikt til Johan som krabber opp selveste Eggen til venstre, livet er fint. Gunstein så ut til å kose seg med klatringa men fikk nesten panikk på sin første nestenhengende standplass. Langt ned og ikke minst god tid til å ta inn over seg høyden. Prøvde å overtale meg til å sette flere kams, men jeg var hard og streng. Snakket litt om å være redd og jeg beundret stille en mann som greier å kontrollere frykten sin. Masse nybegynnerjoikapoeng. Imens gikk Johan i klatrekø på toppen av Lyneggen-lengden

Siste taulengde (4+) mindre spennende, da jeg har rotet meg bort til høyre ved hylla og minihenget som avslutter Heksedans noen ganger nå, men bevares, fin klatring. Alltid gøy når det begynner å bli høyt. Racket inneholder nå mer enn et strictly basics, så jeg kan sikre i hytt og gevær. Aner en interessekonflikt i gryinga -- runouts er kult, men det er også kamkiler. Sikker konsumerisme vs. Livin' la Vida Loca. Bør sikre jevnt på enkle ting også, har garantert uflaks til slutt.

På toppen blåste vi bort og sola hadde gått ned. Ingen bø på kaffe og maten var ikke med. Rigget rapell, sendte ned et annet taulag for karmapoeng, gjorde taubremsen varm, foldet tau i lyset fra mobilen. Hodelyktsesongen har startet. Nådde hjem rett før midnatt.