CR: To-dagers

Åtvaring: Denne crag-rapporten inneheld banneord. Foreldrerettleiing anbefales.

På: Buldrebiff i alle fargar
S&D: Supersvatraversen (6B+), Atletbuldern (6A+)
Forhold: Haustfargar og skogsidyll 
Bilde-kredd: Ulf

Ulf heng i.

Kroppen verker, eg har stort skrubbsår på kneet, og blåmerke eg ikkje anar kvar dei kjem i frå. Eg har nokre fjerne minne av å ha ropa høgt både i sinne og av glede. Verda virkar litt fjern, og det går litt treigt på jobb. Ja, det er vel ikke mindre å vente etter ein real to-dagers. Det er bra det er regn, for eg trur ikkje den gamle skrotten min tålar ein tre-dagers lengre.


Haustferie, sola skin, og det enorme datasettet framfør meg verkar ikkje så forlokkande.. Fokus, fokus.. fok... Stein! Stein! STEIN! Før eg veit ordet av det fer fingrane kjapt over tastaturet "Kven blir med til Trolla/Høvringen i dag?" Folk bit på, folk har ferie... Før eg veit ordet har eg skreve "avspaserer etter lunsj" i kalenderen og sit i bilen ut mot Trolla. Planen er å pit-stoppe litt i Trolla for å varme opp og sjekke litt bulder i området 6A/6B, før vi dreg ut til Høvringen.

CR: Støren 11/10/2015

På: Mikkuchan, undertegnede, Tradguru Ulf.  

Ikke tilstede: Siggern (RIP)

Trøndelag viste seg fra sin beste side og jeg henger i en fjellvegg på Støren og lurer på hvordan i helvete jeg endte opp her. Spol tilbake 24-timer, til klatrehallens trygge omgivelser. Etter en hard økt med litagodrikking blir jeg og Mikkuchan overtalt av den sølvtungede Ulf med lovord om roadtrip og fjell. Kun en liten runde innom klatrebutikken og med noe lettere lommebok var alt klart for ekspedisjon Støren.

Kvelden før var det konsert, hvor Siggern ble rekruttert (og senere mistet). Undertegnede og Mikkuchan var hjemme i akseptabel tid, klar for halvtidlig start dagen derpå. Da det nærmet seg avgang ble det sjekket for livstegn hos resten av gruppa. Stillhet. Kaffen var på termosen og matpakka smurt, men det var radiostillhet fra partyløvene. Jeg varmer opp med å se "Valley Rising" og noterer heftig tips som skal prøves i veggen. Dessverre fant jeg ikke vingedrakten, så det får bli neste gang. Etter hvert kom det livstegn fra Ulf, men Siggern hadde dessverre inntatt en cocktail for mye og her ender hans deltakelse, lenge før han fikk følt fjell under fingrene. Noen timer forsinket, men ved godt mot, var roadtripen et faktum.

Turen ble kun avbrutt for å kjøpe proviant (sjokoladeboller), samt for å innta Kvåls fineste kilo med kjøtt, servert hos Shell Kvål, bensinstasjonen som gud glemte. 

Kvåls fineste