På: Gunstein, Mikku, Goethe, Knutekaal og Megselv
Andre: feat. Alexander Megos
S&D: Masse begynnerpersjing (Natoplank og Peklo), repetisjon av I Negerens Vold
Forhold: Mange heite gutter = litt for varmt. Ellers helt upåklagelig.
Sommeren er på Hell (gi meg en medalje ellerno). Madammen dro tidlig på mårningen til Nederland for å gjøre seg vis, og seks timer senere sitter undertegnede med fire venner i en stasjonsvogn på vei til trønderkrægget som bare mangler plastikktak for å være en trestjerners klatregym. 2015 kommer i Drontheim til å være kjent som sommeren som tørrpumpet i månedsvis med sub-20 celsius, før alt eksploderte i en moneyshot med 25 varme i tre uker helt på tampen. Forholdene var upåklagelige med tendenser mot For Varmt (tm). Er det derimot én ting jeg har lært av å vokse opp på nordvestlandet er det at man aldri, aldri, aldri skal klage over for høy sommertemperatur. I varierende grad en nybegynnerekspedisjon -- Knut har på seg sele og trange sko for første gang i sitt liv, Mikkel er på sin tredje tur ut i Guds boltede natur, mens Gaute og Gunstein begynner å bli garvede fjellräver. Gøy uansett å introdusere njubs til klatring på sitt aller beste -- masse trivlige folk på krægget, behagelig varme uten sol i øynene, og den feteste fasteste steinen å holde i.
Misset en god sjanse til å bli starstrøkk på vei forbi tøffingsektoren, da jeg dro kjensel på Ragnhild og Tommy som hang i hver sin ende av et tau. De har vært på Grønland i sommer og klatret ting jeg drømmer om. Stjerna hang imidlertid til venstre,
Alexander Megos, som stakk innom Hell etter verdenskøppen i Stavanger for å gå Flykrasj (9+) (har blitt gjort én gang tidligere, no biggie). Han hang i toppen av nevnte rute da vi gikk forbi, fant jeg ut senere. Vimset forbi litt stoff for nisjehistoriebøkene der.
Nuvel. Noen hundre meter lengre til venstre sammen med de andre barna rigget vi til noen oppvarmingsruter og fikk sendt en skjelvende Knut opp noen topptau. Mer redd for å lene seg bakover enn sliten fikk han kranglet seg opp flere steder, inkludert Natoplank (5-). Imponerende og & gøy for alle! Gaute, post-pstereofyllesjuk som en jumbojet, ledet opp samme rute (pærsj!) med symaskinføtter fra etablering til topp. Mikkel, uforskammet og jævlig etter bare en måneds klatring og sko med prislappen intakt, onsightet både nevnte rute og nabon Peklo (5-) (pærsj pærsj!). Gunstein hadde en dag litt nedpå, men prøvde flere ambisiøse ruter på topptau. Selv fikk jeg repetert to gamle venner: Helleristning (6) -- rimelig enkelt, kjentes bra etter strevinga for et par måneder siden, og I Negerens Vold (7-) -- også greit, og mye mindre nervepirrende enn sist. Man krabber sakte oppover i gradehierarkiet. Prøvde litt halvhjertet på The Undertaker (7), som skal bli min første sjuer, banna bein. En helt enorm undercling før ganske grei klatring oppover, har hørt rykter om at den er litt soft, men jeg fikk ikke tak på starten. Hellskolen setter av lite tid til laubærbladhviling.
Halv åtte satte vi med hjelp av Google Maps kursen mot Hestsjøen, et vakkert lite badetjern i østmarka, for å vaske av oss svette og stolthet. En halvtime senere og totalt på villspor sør for Jonsvannet pekte den digitale pila inn en kjerrevei sperret med bom. Noen fortvilte Google-søk i særdeles flekkete Edge-dekning senere avslørte at det er i alle fall tre hestsjøer i området, og det egentlige målet lå en kort spasertur unna Vikhammer. Nuvel. Gunstein viste lokalkunnskap og ledet oss analogt i retning et annet lite badevann hvor det egentlig var for kaldt til å bade, men etter en times kjøring på villspor må man uti, om ikke annet for å bevare det lille man har igjen av selvrespekt etter navagiasjonsflausen.
Til slutt gruppesuggerte vi hverandre til å spise Suprhero-burgers med fuktig hår i TRD sentrum.
Good times.
 |
Spidergoethe gir jernet på Natoplank
|
gå dei bratte bakkane
