CR: Kongeveggen
På: Thomas og Steinar
Forhold: Godt og varmt.
Frafall: Ulv og Goethe
Etter en tung sommer med alt for mye jobb og sporadisk buldring på senteret var det en fryd å igjen sitte i bobilen til Thomas, som gjennom det siste året har blitt ensbetydende med gode opplevelser. Avreise 10 sharp søndags morgen var desverre litt i overkant tidlig for resten av det planlagte følget som hadde tilbrakt helgen i beruset tilstand på Pstereo.
Cragget ligger idyllisk til rett ved fjorden, med tilgjort sted for leirbål og ville bringebærbusker. Selve veggen er en loddrett stabel av blokker med sprekker og lister som gir variert og teknisk krevende klatring. Ved ankomst sirklet to havørner over oss, som for å understreke at denne veggen var helt spesiell, også i dyreriket.
Siden rutene er 6- og hardere, var det lite rom for å åpne rolig, og vi ble enige om å gå alle 6'erne for å få inn godfølelsen. Med to måneders klatrefravær grunnet fingerbrudd holdt Thomas forventningene nede, og fokuserte heller på gleden av å endelig være igang igjen. Undertegnede var bedre mentalt rustet etter å ha tøyd grensene på tradisjonell klatring med Ulv og Mikkuchan tidligere i uken. Thomas åpnet festen på Magnus Berrføtt (6-), en forholdsvis kort rute, men som tross lengden bød på nok av problemer. Deilig å få pushet comfortsonen etter lang tids fravær av vertikale utfordringer. Ivrig etter å klatre kalket jeg opp både før og etter innbinding, noe som fikk Thomas til å nevne at det var noe kjæresten hans også alltid gjorde. Uanfektet av sammenlikningen klatret jeg oppover med håp om å cruise inn flashen, men støtte fort på problemer og måtte slukøret be om råd nedenfra. Thomas gjorde opp for seg med god beta.
Etterpå gikk vi over på Kronprins Håkon (6-), en fin rute som kan forlenges til Kong Olavs mén (7-), men i tråd med planen holdt vi oss til 6'erne. Neste på menyen var Prinsesse Madeleine (6), en meget fin rute som strakk seg opp hele veggen. Prøvde en håndjam i slutten uten suksess, da kløften var noe for bred.
Lunsjtid og Thomas disket opp med kald byggrynsgrøt utgått på dato, som vi spritet opp med banan, nektarin og selvplukkede bringebær. Min smakte i overkant syrlig, men presset ned halvparten siden min makker ikke hevet et øyenbryn over smaken i sin.
Etter lunsj var vi klare for en siste rute før hjemreise. Siklet en stund på Cleopatra av Egypt (7/7+) som inneholdt flere parti som så flotte ut. Dog hadde vi litt dårlig tid, og valget falt til slutt på Märthas engler (7-). Jeg gikk først og klarte med nød å toppe ut på første forsøk. Klatret meg skikkelig inn i vanskeligheter i toppen, da en serie med dårlige tak gjorde det både vanskelig å klippe og komme seg videre. Thomas bandt seg inn i andre enden og klippet seg ut på vei opp. Fikk servert litt beta, og fant en bedre løsning i toppen. Meget bra klatring! På veien hjem plukket vi med oss en halvkilo blåbær.
Vi gleder oss allerede til neste gang, hvor vi fortsetter på 7'erne med blant annet Prinsesse My (7) boltet av Arve "eg er en kileklatrer" Stavø.
Kronprins Håkon (6-)
Det er sjeldan eg spør meg sjølv kvifor eg driv på med dette. Unntaket er når eg ligg med blødande fingre under eit bulder eg har dutte av alt for mange gonger. Glippa det eine flyttet eg har prøvd på heile sumaren nok ein gong. Da kan det dukke opp flyktige tankar som "Kvifor i svarte satan driv eg på med det her?!".
