CR: Oppdal (Eller: Hvordan falle ut av et fly)

Livet er best i flukt på vei oppover, men turene nedover kan også forbedres, stiliseres og skrekkoppleves.

Om du myser mens du drikker en Fernet kan dette bildet av Pac-Man til forveksling ligne på et menneske hengende i skjerm.

Krimpern ville ha selskap på fallskjemkurs, jeg tenkte hvorfor ikke, han tenkte hvorfor ikke melde seg av igjen én uke før kurset startet, jeg satt halvblek en mandagskveld sammen med en liten gjeng ukjente mandagsbleke gutter og hørte på fallskjemteori. Sammendrag av første kvelds opplæring:

1. Fallskjermhopping kan være farlig
2. Fallskjermhopping er dritkult
3. Dere må kunne masse ting dere ikke trodde dere skulle bruke tid på å lære om
4. Nå skal vi øve i fire dager på å pakke mye plast ned i en liten ryggsekk

Enqueue treningsmontasje med bevegelige bilder fra gangen utenfor pakkesalen på Gløshaugen.

Pakking er en selsom aktivitet som skal utføres rituelt nøyaktig og kontrollsjekkes på faste punkter av rutinerte pakkeeksaminatorer før man kan gå opp til fallskjermpakkeeksamen med integrert case-study av flokepåførte liner og vrengt skjerm. Ryktene skal ha det til at man ønsker seg best mulige fallskjermutfoldingspotensiale når man ramler skrikende mot moder jord.

Menneske 1 - Hekletøyet til bestemor 0 

Avlagt pakkeeksamen i boks, legesjekk neste. Onkel Richard kommer på besøk, tar av seg skinnjakka og begynner å fortelle røverhistorier. Richard er fly fuckings tullete gæren. Richard kjente Dean Potter. Vi gutta springer i trapper, måler puls, snakker om at å hoppe skjerm er identitet, det blirre for øvrig hintet om av miljøet i klubben, med stort kjøleskap fylt med voksenbrus og flere tiårs hopping dokumentert på veggene, nye Facebook-venner som bare har fallskjermtema i profilbildemappa si, folk som drar til Oppdal for å hoppe hver helg og har hundrevis av hopp, hva du jobber med ække så interessant, men fortell mer om den gangen da du hoppet hopp #200! Linefallskjemkurset er en fasade, hoppene er bare et påskudd for å tre inn i en risikosøkende Samfundet-gjeng.

Fredag starter hardkjøret. Hoppet nærmer seg og teorien skal terpes. Vi drilles i å gå ut i bra press. Riktig vinkel på albuene, passe bred benstilling, press bekkenet og hoftene framover til du kunne knepet av en lakristråd med kaviarstjerna, rop ETTUSEN-TOTUSEN-TRETUSEN-FIRETUSEN-FEMTUSEN-kast et blikk over høyre skulder, vurder om skjermen vil ta deg behagelig ned til bakken, velg mellom a) pust lettet ut, eller b) hævvlete FLYR IKKE-gå-inn-i-muskelhukommelseindusert-nødsekvens, kikk på bøyla til venstre som løser ut reserveskjermen, kikk på puta til høyre som klipper hovedskjermen, ta (med begge hendene) i puta til høyre, trekk, strekk ut armene, pælm puta til helvete, ta (med begge hendene) i bøyla til venstre, trekk, strek ut armene, gå ut i press, håp på at reserveskjermpakkeren har gjort jobben sin.

Kommer hjem sent, utslitt, rett i senga, alpine start på siste kursdag lørdag.

Bleik morgen. Drilling av nødsekvens. Hvordan vurdere skjerm som flydyktig. Innflyvningsmønstre. Vind. Fallteknikk. Mer drilling. Regn. "Hold dere unna kjøttkverna frampå flyet." Praktisk og teoretisk eksamen. "Ikke kryss flystripa under 1000 fot!"

Ørkenrev planlegger storming av Festung Oppdal.

Hjem og faen og lørdagskveld, oppmøte midt på natta dagen etterpå for transport til Oppdal. Fri vilje opphører, nå setter man det ene beinet foran det andre helt til man forsvinner ut av flyet. Økt hvilepuls og stoistisk strekmunn. Jeg spiller Mew - Comforting Sounds og lurer på hva som satte igang disse tannhjulene. En hel dag senere med venting på riktige vindforhold sitter jeg i en bråkete hælvetesmaskin og puster dypt inn og ut. Første gang i småfly, og med en jævla rullegardin som dør.

Tørrtrening på enter airplane-teknikk

Alex viser fram siste skrik innen opptaksutstyr for amatørporno.

Skepsisselfie

Tommel opp, sitte i døra, hoppe ut, tenke "gå ut i press!", utføre manøveren "kryp sammen i fosterstilling/spark med bena/skrik", bli kastet rundt, bråket fra flyet, skjermen folder seg ut med store blaff, alt blir jævla stille, skjermen flyr fint, adrenalinet spruter med kvantumsrabatt, synet kommer tilbake, og jo, Oppdal fra 3000 fot med 360 graders panoramautsikt er ganske så vakkert, kanskje tilogmed en tåre i øynene-vakkert.

Hvorfor bli i flyet når du kan kaste deg skrikende ut av det? Tørrtrening på exit-teknikk. 

Resten er historie av type røver. Dro i styrelinene for å prøve rattinga og gikk inn i noe som garantert ikke var, men som opplevdes som, ukontrollert spinn. Ropte på høyere makter, freaket delvis, begynte å tenke på nødprosedyre, før jeg slapp linene fullstendig. Alt stabiliserte seg selvfølgelig. Hadde havnet helt på bærtur i forhold til landingsområdet, stram kurs tilbake. Gikk ikke så fort som jeg hadde håpet. Kanskje litt motvind. Tapte høyde raskt. Husket ingenting av lørdagens "kommer du deg ikke tilbake, så finn et fint jorde"-formaninger. Var under 300 fot og turte knapt ta i styrelinene. Strak kurs ned i skogen. Skjermen hektet i furua bak meg, selv ble jeg hengende halvkomfy fra en annen. Noen kom springende med stige og kamera.

Type 2 fun.

2/10 landing, 9/10 trelanding

Vi evaluerer exit airplane-teknikk. Alex er mellomnøyd.