16/05/2016

CR: Flatanger anno veldig lenge siden

Hvor: Flatanger, lenger nord i Norge enn jeg noensinne har vært før (pers!)
På: Klut, Mulf, Steinhard, undertegnede
S&D: Klut leder sin første rute


For ett år siden reiste Mulf, Steinhard, Klut og jeg til Flatanger. Detaljene begynner å bli uklare, så bildene vi tok og fri fantasi blir brukt hyppig for å fylle inn eventuelle hull i hukommelsen.

Under en uke før avreise bestemte Mulf oss for at vi var klare for Flatanger. Jeg bladde litt i føreren, men falt tilbake på at orakelet Mulf kunne peke ut noen overkommelige ruter til meg. Desto viktigere var det å pakke 60L-sekken stappfull av varme klær, alkohol og sjokolade.

Klut lånter Gunsteins dunjakke. Eline for scale.


Å lese kart er ikke min sterke side, og jeg nekter å bruke GPS-funksjonen fordi jeg liker sjarmen i å febrilsk prøve å finne ut hvor vi er og hvilken vei vi er på. Jeg valgte å holde all denne informasjonen for meg selv da jeg fikk i oppgave å lese kart. Det varte ikke lenge før kartlesingen ble delegert til baksetet, og jeg heller fikk i oppgave å pugge Friluftsloven og Allemannsretten. Mulf var fast bestemt på å sove i hula, men enhver paragraf ble av bonden møtt med «Hei, ikke begynn med det derre lovverket!». Vi måtte se oss slått.

Allemannsretten dekker skifting av klær.


Første dag bød på lange svaruter. Fine greier. Vi klatret Homo Erectus (5a) og Doplerflata (5a) noen ganger, før vi fylte sekker og IKEA-bager med tau og utstyr og klatret Gorillaglass (4c) og Footwork (5a) til toppen. Klut ledet Gorillaglass som sin første rute noensinne (pers!), mens Mulf stod over og filmet. Utsikten var pen. Alle er enige om at dette er en fin tur. Til lunsj kunne Steinhard by på brød med majones og ost, siden han hadde glemt å kjøpe salami. Mulf kompenserte med rikelige mengder chili con carne til middag. Vi slo opp camp midt på en sti ved en strand. Mulf og jeg sov ute, mens Klut og Steinhard kapitulerte til teltet. Bokstavelig talt fem reindråper, og vi kapitulerer til bilen for å sove med varme og vifter på fult.

Dødsangst.

Nord-Trøndelags tak.
Vakker utsikt.

Guttetur: vakrere enn vakker utsikt.


Nytt coverbilde.


Dag to, og vi prøver oss på nye ruter. På vei til cragget hopper jeg fra en stor stein til en annen, og faller nesten av. Mulf mumler noe om potensielt ankelbrudd. Steinhard prøver seg på Hans, men sliter med å sette slutten. Mulf har gått ruta før og vil vise hvordan det gjøres, men sliter med å sette slutten. Topptautøff som jeg er, prøver jeg meg på topptauet Mulf har satt opp. Jeg klarer meg etter min mening ganske bra, men sliter med å sette sluten. Jeg går Limpa (5a) noen ganger på topptau for å få igjen selvtilliten etter fallet, mens Mulf blir offer for en manglende bolt på Alfa Krull (tror jeg, hukommelsen svikter. 6c, i så fall). Steinhard mangler siste bolt for å sette (Hans, 7b). I følge Mulf er slutten ekstra hard, og han bekrefter dette ved å slite skikkelig med å klippe siste bolt. Topptautøffingen i meg består, og jeg gir Hans (topptau, sånn 6c) et solid forsøk, etter at Mulf setter ruten og lager et topptau. Jeg sliter med å komme meg til siste bolt.



Mulf liker utsikt.

Steinhard forsømmer sitt ansvar fordi han blir tatt bilde av.

To dager utendørs gjør at kroppsvarmen siger ut av kroppen, så Klut og jeg flykter inn i dunjakkene våre. Bilturen preges derfor av varme i setene og bensinstasjonkaffe. Vinduet på CircleK i Steinkjer har en merkverdig utsikt.

Bensinstasjonkaffe duger ikke for Steinhard.