CR Hell 22/6

På: Anders og Steinar
S&D: tøser, men ikke tasser

Anders utsetter flatanger til torsdag, da han mangler buddies å klatre med og ikke er typen som trenger seg på. Jeg spurtsykler til Ranheim etter jobb med en smurt lefse som proviant i sekken. Håper Anders disker opp med mer frukt. På parkeringen ved stadion står det et tjuetalls biler. Kanskje alle er her for å spille fotball? Vi går spent opp til veggen.

Helleristning med 5er rutene er smekkfull, men vi får skvist oss inn og gått peklo 5- og på rygg 6. Overhørte en ivrig fyr si til kjæresten sin at det var forskjell på norske og franske grader, og at det fantes ruter så harde at de ville fått både 10, 12 og kanskje 14 i norsk grad. Nuvel. Anders har lest på 8a.nu at harrytøser skal være en soft 7'er. Jeg går først og synes den er alt annet enn soft. Sliter med å finne de gode takene og kjenner at konglomerat begynner å gå meg på nervene. Pumper ut tre ganger før vi tar en pause og går inn i negerens vold isteden. Hviler/sikrer mens Anders cruiser den lett som ingenting. Stoka over Anders prestasjon går jeg tilbake på harrytøser og pumper ut en gang til,  men finner en brukbar beta. Anders flasher den irriterende lett med samme fremgangsmåte. Etter en banan og litt sjokomelk får jeg samlet nok krefter til å endelig sende den selv.

Vi fortsetter på harrytasser ved siden av, da den har samme starttak og grad. Anders går på og klatrer seg bort mellom andre og tredje bolt. Blir bare rot når man ikke kan bruke beta fra forrige rute. Etter litt henging får jeg prøvd meg og gjør samme feil. Nekter å gi opp og går for noe som ser ut som en jug, men som viser seg å være en antijug. Fallet stoppes elegant ved å knuse venstrehælen inn i innsteget.

konglomerathelvete

En dame går forbi og tilbyr oss isposen hun har i sekken. Dessverre har den smeltet. Litt usikker på hvordan det står til med foten halter jeg meg bort for å sikre Anders på gammel erik, en 7- som visstnok også skal være fin ifølge 8a.nu. Anders pumper ut jevnlig mens han kaver seg gjennom våt mose. Etter en god del henging i tauet får han klippet ankeret, og vi pakker sammen. Klokka er nå passert 2230 og vi er de eneste igjen på cragget. På veien hjem disker Anders opp med flere økologiske pærer og bananer. 

CR Hell 20/6

På: Anders og Steinar, to eks-crossfitere, med kun fingerstyrke igjen.
S&D: aldersheim og negervold.

Anders, en kompis fra de glade crossfitdagene tok turen fra Sogndal til Trondeim og skrev et sted på fjesboka at han ville klatre. Ulf snappet opp meldingen og fikk gitt beskjed. Jeg var ferdig på jobb 1730 og spurtsyklet hjem for å stå klar kl 18. Lenge siden jeg har sett Anders og lurer på hvor lenge han har klatret. Er det ikke bare skibomser i Sogndal?

På vei til Hell melder Anders at han har klatret et par 7'ere og har tatt turen nordover for å delta i den årlige festivalen på Flatanger. Selv har jeg en 7'er i beltet fra før, the undertaker for bare en drøy uke siden, så dette lover bra. I tillegg har Anders med en hel kasse økologisk frukt han fikk av en tilfeldig eldre herremann på Ranheim. Jeg erkjenner at middagen ble skippet, og alt jeg har med er en dobbel smurt lefse, dog med et samlet energiinnhold på drøye 1000kcal. Vi fyller sekken med frukt og trasker opp til veggen.

Vel oppe varmer vi opp på Ekstremsport 5, ut av mørket 6 og mørkets første 6, før det bærer mot hell aldersheim 7-. Anders klatrer først og vil onsighte. Kommer til det tricky midtpartiet, klatrer litt feil, men henter seg mesterlig inn igjen og sender. Jeg går den etterpå med beta fra forrige uke friskt i minne. Vi forflytter oss bort til i negerens vold 7-, en populær rute både i føreren og på 8a.nu, som Anders sverger til. Siden han er gjest på cragget, får han klatre først igjen. Det går tyngre nå, og Anders melder megapump. Lite overhengsklatring i Sogndal fåsds. Ivrig etter å sende gir jeg alt fra start og takene sitter godt hele veien. Anders jobbet litt til med ruta uten å sende, men pugger inn en godt beta til neste gang. Fornøyde rusler vi  ned og avtaler en tur til etter Flatanger.

Note: OP tar selvkritikk for manglende bilder. Dessverre blir det ingen bilder i neste post heller.

Jomfrufallet på Selnes -- Melkeveien

Selnes - 16. mai 2016

Av Johan Gunnerud

To hvite menn som pusher 5.10 (red.anm.)

 06.00: Alle klokkene kimer og jeg våkner og tror det er Fosenferja som brøler farvel med oss på feil side av bommen. Et siste håp om exit fra det uavendelige faktum at denne 16. mai skal ende med juling av selveste Selnesklippen? Jeg sleper meg i dusjen, setter fart i nistepakking og kaffebrygging og hiver stæsjet i bilen. Rett utafor bompengeringen går det opp for meg at jeg har nøklene til junior, men ikke anmarsjsko og kortmappa med sertet og bankkort. Retur; take 2. Munkvollekspressen i siget. Vi har ei ferje å rekke. Morten, psykologen, står klar og det er lite flakking på vei til Flakk denne morgenen. Klokka har ikke nådd 19.31 idet ferja forlater kai, men semantisk snikksnakk om når en ferje bør forlate kaia biter ikke på en skipper med nesa vendt mot Rørvik. Ett minutt for seint! Heldigvis stemmer ikke rutetabellen heller, så vi mister bare en halvtime. Akkurat nok for en liten recap:

Svafjellskjending i Eresfjord -- Balansekoden

Åstedet for puristenes Khutulu-mareritt

I 2014 raste debatten i Romsdal om håndhevelsen av tindeelitisters viktigste prinsipp: sett ikke annet enn fotspor igjen i fjellet (om det ikke er et en slynge til rappell (eller en kamkile som har kilt seg fast (eller det er lavlandet og hard sportsklatring er formålet (eller man skal rappellere mye ned fra Romsdalshorn (eller om man skal klatre spesielt hardt opp Stetind og man slipper opp for svakheter i bergveggen å sikre seg fra))))). Dette er seriøse greier, og det er stadig nye ting å diskutere.

Tilbake til 2014, da Iver Gjelstenli og Tore Lundberg gjorde sitt fornødne på Klauva -- sine Romsdalsnaboers dørmatte -- og etterpå banket de inn en bolt i døra og spurte om tørkepapir. Hans Christians Minnerute, med sine borebolter, skjendet både det bolteskeptiske minnet og Klauvas vakre fasade så meget at lokale klatreautoriteter tok vinkelsliperen fatt. Jugebenken anerkjenner argumenter fra begge sider i denne betente saken, men i all den grad vi er aspirerende deltidsjoikaer med ambisjoner om medlemskap i NTK, følger vi rådende tause retningslinjer om å gi bolter dette blikket mens vi skjelvende og nølende plasserer våre kamkiler.

Utelukkende for research i sakens anliggende bestemte Johannesen og undertegnede seg for å utnytte et helgehull med mer sol enn regn for å undersøke de lokale forholdene i Eresfjord -- stedet hvor nevnte bolteuvaner har fått spire og gro. Vi pusset belay-monoklene våre, fylte tyskersleden med ekspresslynger, og dundret nedover Grøvudalen.