På: Kaffelars, Paksel, Mikku (undertegnede)
Sted: Østmarka, Oslo
S&D Bulder: Det som ikke var vått
"Det er ganske bra å klatre like ved der jeg bor" er en frase Kaffelars ofte har sagt, men som jeg ikke har gjort stort med fordi det er utenfor Ring 3. Bylivet har gjort meg til en latsabb. Etter noen flasker vin plasserte vi det likevel i kalenderen, trygge fire uker fram i tid. Paksel ble invitert med, fordi han hadde fører. Føreren klarte han å rote bort.
Dagen kommer, sekker pakkes, og Paksel og jeg tar T-banen til Oppsal. I god joikaånd opptar vi flest mulig sitteplasser med de nyinnkjøpte crashpadene. Uvitende om hvor Kaffelars egentlig bor, soser vi rundt på Meny for å kjøpe mat (les: kjeks).
 |
| Her holder Tore til. |
 |
| Mfw Paksel forteller om hvordan kidsa nå om dagen dualstrapper sekkene sine. |
 |
| Eneste klatrefelt med eget skilt, og feltet med Østmarkas høyest gjennomsnittsgrad. |
Lovnad om klatrefelt i gangavstand holder mål, for Kaffelars har hele Østmarka for sine føtter; fra Filmplaneten til Korketrekkern. Det foreslås en tur til Katteputten, og Kaffelars briljerer samtidig som kjentmann ved å navngi hele sju vann i Østmarka.
Første stein som ikke er våt eller ubestigelig, er Doble bilringer. En
flott oppvarmingsrute i form av På den andre kanten (4) styrker
selvtilliten. Vi klinker derfor til med Makkaråni (5) og Helt på kanten
(6A). Alt av høyere grader synes vi er for vått til å ta sjansen.
 |
| Kaffelars forteller om alle sju vann i Østmarka. |
 |
| Sendecaps. |
 |
| Doble bildekk. |
 |
| Man trenger ikke crashpad for å spraye beta. |
 |
| Utlånscaps. |
 |
| "Tok dere noen bilder av meg eller?" |
Undertegnede gir opp en spennende, men klissvåt rute på Kaffeveggen, før turen går mot Gjenforeningsveggen. Ved hjelp av underarmer, albuer og opprevne fingertupper setter vi Smartstart (6A+). Med selvtilliten på topp bestemmer vi oss for at dette får holde. Det er på tide å spise kjeks.
 |
| Crashpads gjør sittestarten overkommelig. |
 |
| Kaffe og kjeks. |
