CR Trollalol #1

Hvor: Trolla, Høvringen
På: Jørn, Leif Erik, Undertegnede
S&D: Pura Emoción, Pinchern, Jonathan

Lite pressing av grader i år, men mye komfortklatring og sending av endagersprosjekt rett under eller på persegraden. Blir sterkere, men egentlig ikke i toppen. Nuvel.

Pre-moldejazz: Kjørte til Høvringen med Jørn som viste fram en ny sten. Pura emoción (6A) var akkurat innafor for begge, men ubalansert bulder - lett start og litt psykende topp. Etter å ha vært feige i ca. én time mannet vi oss opp begge to og sendte. Knotten spiste oss opp, så vi flyttet oss til Trolla hvor jeg fikk beta til Pinchern som Jørn dedikerte store deler av 2016 til. Med mye hjelp, pushing og motivasjon fra tribunen kom jeg opp til slutt, til tross for etterhvert blodige ankler og oppraspede leggskinner. Bra dag.

Post-moldejazz: En skakkjørt hviledag mellom to lange eventyr endte på Trolla hvor Leif Erik og Jørn viste veien til Jonathan -- etter sigende en billig 6C. Kanskje så, men vanskelig nok for meg.

Prøvde så godt vi kunne å slenge med kjeften mot personkarakteristikker og klatreskills, men funket bare sånn halvveis. Savner Eirik.

Andre høydepunkt: en mor som hadde med seg sine to små barn for å buldre, de tafatte forsøkene på Egghoppern, og tordenværet som kom durende. Nok en fin dag.

Prestasjoner ble dokumentert med VIDEOTEKNOLOGI -- klikk for å bli sendt videre til VIDEONETTSTED.

Prejazz: Jørn ler av forsøk #32. Ankelen piper, men har blitt forbundet med en sokk.

Post-jazz: Leif Erik er hundre meter lang, har en ape på +20 og viser oss hvordan man går ståstarten. Jørn ignorerer ignorer kameraet-kommandoen.

Superego på Ravnfloget

På: Magnus, Ulf
Forhold: Eksponert og tørt
Hvor: Ravnfloget, Julsundet
S&D: Superego (6)

Ravnfloget i all sin prakt post-klatring

Eks-moldenseren in persona satt med bilen full av fjellrakkel, men ingen til å holde tauenden. En kontaktannonse på FB senere meldte Magnus seg som klatrekompanjong til en ettermiddagsutflukt i Julsundet. Det er pinlig å vite så lite om nærcragget til fødebyen, men bortsett fra en spinkel topptauekspedisjon ført av Ragnhild for sikkert ti år siden har jeg aldri vært der med svasko på beina. Magnus pekte ut Superego som en mulig rute, og jeg hadde blitt med på hva som helst om det hadde fått meg opp fra bakken.

Berget, Ravnfloget, er en flott klippe rundt svingen på Moldehalvøya. Utsikten er derfor ikke hele panoramaet sørover med ørti tusen fjelltopper, men heller rett vest inn i Otrøya-massivet flankert av noen sunnmørsalpetopper til venstre og Gossen til høyre. Med kort avstand til sentrum og mange ruter i det behagelige medium-minus-til-hardt-minus-sjiktet på både egne sikringer og bolt, er feltet det perfekte bycragget. Litt som en nærvariant av Størenhammeren med havblikk og uten E6 oppi trynet ditt.

Visse opplevelser i Ecuador førte til at jeg har for tiden har trust issues til portable sikringer.  Grad seks i fjellet er uansett fortsatt hardere enn hva jeg leder komfortabelt, så Magnus fikk/ble spurt pent om å gå i skarpenden. Med baktung ryggsekk var ruta rett og slett tidvis skikkelig tung å sekundere, men den framførte et godt forsvar av de tre stjernene den har i føreren: Fin klatring i dieder, riss, pockets, hullformasjoner, stemming og tidvis en liten krimp. Gode sikringsmuligheter også, selv om man kanskje skulle hatt flere små kamkiler enn det vi hadde. Anbefales!

Fra standplass på første taulengde. Magnus skimtes høyt oppe til venstre.

Millionutsikt

Magnus fikser rapellen fra toppem