CR: Trolla

På: Solo i skauen
S&D: Sjustjernebulderet (6C+)
Forhold: Tøndersk Trolla -- alltid 10% fuktig

Blogger (forgrunnen), Ghetto 7A (bakgrunnen), skuffelse (overalt)

Sjustjernebulderet har irritert lenge, og ikke bare fordi klatretjommiser gikk det for lenge siden -- takbuldre har vært en slags liten styrke, har jeg tenkt med manglende selvinnsikt. Sjustjerna har fått mange fåfengte forsøk, både i fjor og i år. Antilimakset kom i vår en gang hvor jeg satte nestendynoen (for første gang) bare for å ramle ned under uttoppingen. Føkk og skræv.

Presset inn mellom lengre turer og flybookinger var det noen timer til overs med sol i dag. Syklet ut til Trolla med én pad og null partner, varmet opp/ødela fingertuppene på Ghetto (7A) (hold kjeft, Eirik) og bekymret meg for å knekke ankelen eller tråkke over. Lærte til slutt å flytte padden bortover med telekinese. Det gikk ikke i dag heller, men nærmer meg.

Skogen er stille når man er alene. Gjør vondt i sjelen, men kompenserer med hyppig sjekk av #SoMe. En hjort eller noe sånt går forbi 50m unnar uten å ense meg, og ei joggejente sier hei idet hun løper forbi. Jeg er i ett med skogen. Sommerfugler lander på meg. En buldrer som faller av et drittsva uten at noen hører på lager ikke lyd.

Gir opp #pri1, går over til #pri2. Flytter padden opp i Sjustjernerhula, sitter på en sten og vurderer risiko. Tar på meg hjelm og balanserer padden i spenn mellom Ryggknekkerspissen og Bakhodetknuseveggen, over Bunnløsavgrunnen. That'll do, pad, that'll do. De ti første forsøkene går på snørra allerede før cruxet. Alle fornuftige kalkuleringer fordamper når man henger etter svette hender fra en slabby kant. Padden greier akkurat å gjøre tilbaktrekningene komfortable, og små mikrojusteringer av grep, hæl, flaggfot og dynoflytt booster både psyke og progresjon. Setter nestendynoen, utsetter jubelen, stabler føtter kontrollert på plass, topper ut. Roper mestringslyder og skremmer dyr.

Pakker sammen, tusler og blir nesten påkjørt av to syklister med veldig dyre sykler. Møter dem igjen nede ved asfalten og diskuterer inne vs. utebuldring. Sykler hjem og spiser perseis i skål. Føles ikke helt riktig.

Et av de kjempegode fottakene til Ghetto

Sjustjernebulderet, pre-sending