Glemte vann, så fylte sekken med vørterøl fra bilen. Det hadde regnet, så både lyng og lav på bjerget var fuktig. Vindstille, så knotten begynte å beite så snart vi stoppet bilen. Jaja.
Anyhow, innsteget, 4+-klatring, fint dieder og sparsomme bøtter, deretter 10m runout på enkel svaklatring. Sverre ledet neste (4) opp et like fint dieder og satte sin første halvveis naturlige standplass (rustne pitons hjelper alltid på psyken). Rakk å drikke en hel vørter mens han fumlet med standplassen. Deretter møkkatraversen over til skogen (4), med en liten alien og en liten curve nut i et rumperiss, deretter nye 10m runout. Myke sko med god friksjon samt nå tørt bjerg hjalp veldig. Selvtillit og godt tempo, i sterk kontrast til utpysinga i fjor. Feiret med vørterøl.
Fra skogen begynner moroa på Selnes: hovedveggen. Etter mye nøling bestemte Sverre seg for at han var en Klatrer, og ledet stødig, om ikke veldig selvsikkert og galant, oppover en fin 5-er. Litt irritasjon over undertegnedes formanende ord må ha opparbeidet seg siden han traff fint med en rød kamkile fra 4-5m. Jeg kvitterte med høye rop, selv om overraskelsen var langt større enn smerten. Trygt oppe på markert standplass, med behagelig horisontalt kløft i svaet til å stå i, markerte Sverre seg som en vordende alpinklatrer med trang til det smertefulle -- standplass ble istedet satt 4m lenger opp på to vinglende nøtter og med underlag uegnet for annet enn å strekke på leggmusklene. Nuvel. Etter å ha kommet opp senket vi standplassen ned til mer stabile nuts og det behagelige risset, før vi skålte i vørterøl.
Ifølge føreren kommer cruxet på 5. taulengde: grad 6, off-width. Alt så veldig greit ut helt til jeg sto inni det og krafset etter friksjon, takknemlig for gode sikringer, inkludert en Totem som kunne holdt en buss rett under. Jammet med kneet, stemmet mot glatt sten, trøkte inn en kamkile nesten blindt, raspet opp rack&ryggsekk, og kom meg gjennom via mine første knyttnevejams. Gledesbrøl. Deretter mer av det samme, men mindre overhengende. Opp til fineste standplassen -- to kvadratmeter plen i det fineste, peneste, kjempeste diederet jeg noensinne har sett. Deretter: Aldri undervurder gleden av å høre andremann streve på de partiene man selv har tilbakelagt. Hørte rykter om en heelhook og crimping på helt uanstendige steder.
Eplekjekk etter suksessen på offwidthen ville jeg opp til toppen kjapt og racket om til å lede siste lengde (6-, offwidth). Så grei ut, og risset innerst i diederet gir uendelig med sikringsmuligheter. Gikk løs med store kamkiler klare i hylsteret og stemte oppover mens jeg tenkte på Hazel. Satte den ene fireren jeg hadde med så høyt opp jeg turte, klatret 2-3m over denne og skulle sette sekseren, men fikk den ikke inn. For stor! Tenkte stygge ord, svettet, og ignorerte alle velmenende replikker nedenfra. Stealth-gummien smurte seg sakte nedover sidene av diederet. Bet i den sure pæra til slutt og kløyv nedover igjen til fireren. Fant et lite stykke ekstra bredt riss og presset inn sekseren der, nappet ut fireren igjen og fortsatte oppover. Tenkte på idiotien i å sette igjen den ene treeren vi hadde med på standplass. Gikk nesten til toppen av diederet og smalt inn fireren. Trygg. prøvde å presse meg inn i selve risset, men fikk dårlig friksjon og gled ned til fireren igjen. Tråkket på den, kjentes ut som en solid fjellhylle. Skammet meg litt, samtidig som jeg ikke ville tenke på konsekvensene om den vred seg. Stemming virket bedre. Vippet videre opp fra hovedformasjonen, men det brede risset fortsatte. Crimping, stemming, kneedrops, gastons, noe sidepulling, masse smøring. Lengden føltes hardere enn forrige. Jeg var sportsklatreren som ble satt på plass. Tidligere gradering på 5- er (var) en dårlig vits, vitne om fordums klatreres styrke, eller en bra utført sandbag. Langt oppi diederet før et lite opptak, med siste sikring 4m ned, uten noen kamkiler større enn rødt igjen, satte jeg min aller første faktiske nødvendige hex på tvers i bjergrisset. Føltes godt. Langt, langt over den igjen gikk endelig en rød kamkile inn i et smalere riss, og uværet lettet. Toppet ut til solskinn over Fosen. Flekket av trøya, spratt en vørter, satte på Toto og ropte sikrer klar.
Drakk opp resten av vørtern, sprang ned, NRK Klassisk i bilen, ryddet racket på ferga mens vi diskuterte klatreprestasjoner høylydt, feiret med første gang-burger på Superhero mens vi skulte på alle normies med behagelige liv uten klatring.
Personlig first ascent-liste:
Begge: Himmelstigen
Sverre: Klippet rustne pitons i bjerget
Sverre: Naturlig standplass (1,5)
Sverre: Taustandplass
Sverre: Droppe en cam
Ulf: Satte rosa tricam (uten at det bare var på tull)
Ulf: Satte en hex (uten at det bare var på tull)
Ulf: Offwidth i bjerget
No comments:
Post a Comment