På: Jørn, Leif Erik, Undertegnede
S&D: Pura Emoción, Pinchern, Jonathan
Lite pressing av grader i år, men mye komfortklatring og sending av endagersprosjekt rett under eller på persegraden. Blir sterkere, men egentlig ikke i toppen. Nuvel.
Pre-moldejazz: Kjørte til Høvringen med Jørn som viste fram en ny sten. Pura emoción (6A) var akkurat innafor for begge, men ubalansert bulder - lett start og litt psykende topp. Etter å ha vært feige i ca. én time mannet vi oss opp begge to og sendte. Knotten spiste oss opp, så vi flyttet oss til Trolla hvor jeg fikk beta til Pinchern som Jørn dedikerte store deler av 2016 til. Med mye hjelp, pushing og motivasjon fra tribunen kom jeg opp til slutt, til tross for etterhvert blodige ankler og oppraspede leggskinner. Bra dag.
Post-moldejazz: En skakkjørt hviledag mellom to lange eventyr endte på Trolla hvor Leif Erik og Jørn viste veien til Jonathan -- etter sigende en billig 6C. Kanskje så, men vanskelig nok for meg.
Prøvde så godt vi kunne å slenge med kjeften mot personkarakteristikker og klatreskills, men funket bare sånn halvveis. Savner Eirik.
Andre høydepunkt: en mor som hadde med seg sine to små barn for å buldre, de tafatte forsøkene på Egghoppern, og tordenværet som kom durende. Nok en fin dag.
 |
| Prejazz: Jørn ler av forsøk #32. Ankelen piper, men har blitt forbundet med en sokk. |
 |
| Post-jazz: Leif Erik er hundre meter lang, har en ape på +20 og viser oss hvordan man går ståstarten. Jørn ignorerer ignorer kameraet-kommandoen. |
No comments:
Post a Comment