Hvor: Harbak
Hvem: Odd-Rune, Eirik, Gaute, Undertegnede
Forhold: Skyfri høstsol og coldwindycrispy
Sendt: Masse småfjas mellom 6A og 6B
Trøndelag har værmessig hatt en bra høst, og da mener jeg uvant bra i en størrelsesorden og skala vi bare kjenner fra litteraturen. Klatreturer har blitt planlagt nesten uten å sjekke yr! Dette ble utnyttet med en todagers på alle såre buldrefingres favorittcrag, Harbak.
"Steikje tid, ej skulle ha prioritert pakking
istedet for koding" -- ingen sunnmøring, noensinne
Lørdagen startet hverdagstidlig med baggen full av ull, dun, termoser, kamkiler og klatresko. Møtte en avmålt prekaffe-Gaute nede i trappa og ruslet bort til Odd Rune som mekket ferdig luksuskjerra si ved Svartlamo-undergang, og en Eirik-pickup senere kjørte vi første programfestede Harbak-samtale ("Har vi god tid til ferga?"). Ferga hadde frokost og kaffi til trøtte morratryner, og Odd Rune plukket fram en CD med LAN-trance. Fylte bensin og strammet de løse hjulmutterne til CR-V-en i Vanvikan. Åfjord bø på lammekjøtt som snart ville gått ut på dato, så regningen for middag + storfrokost til fire svoltne menn ble på 450,-. Eirik tenkte "for et varp", mens Odd Rune regnet på hvor mange fiskekake- og rosin-burritos han kunne ha kjøpt for samme sum.
Eirik viser fram hvordan høyreankelen helst skal se ut.
Ute på Harbak var det nydelig. Lav sol, varme farger, blå himmel, og helt vindstille, i alle fall inne i bilen. Tipper vindstyrke liten tyfon på utsiden, bilen duvet fram og tilbake og padsene fløy avgårde med en gang vi snudde ryggen til. Litt demotiverte pakket vi på oss alt av hva sauen, anda, gåsa og kleslabteknikerne har gitt oss mennesker og trasket til Smacksteinen. Der fant vi Dalle og Ellen, mennesker som også ser verdien av å fryse og slite fingerhud en hel helg. Supertrivelig! Etter høflighetsfraser og oppvarming cruiset jeg Svensken med tre hender på ryggen, nesten en skuffelse i seg selv etter alt ballet sist. Alle syslet litt med sine prosjekter en stund, og Eirik støtet bra på Smack My Bitch. Sendte Doffen på baksida, lett eller 6A+ alt etter hvem du spør. Ellen tilbød beta på Litjeggen som gjorde bulderet mye enklere, og Gaute lot seg inspirere. En halvtime senere ble det delt ut rikelig med gledesgloser og foreløbig tomme perse-is-løfter.
Forflytning over til oppvarmingssektor hvor Odd Rune og Eirik dro på fingertuppene på Pikken i Greta. Eirik gikk til slutt lei av å klatre og begikk overtråkk-ankel-harikiri for å kunne vie resten av helga til fotografering. En smule dramatisk før vi fikk konkludert med at intet annet enn livslysten var brukket. Masse sympati-shoutout til Eirik, måtte han bli frisk igjen før han får trent så veldig mye mer campus! For å trøste oss vrengte Dalle kroppen opp over kanten til Pikken til Greta, mens vi andre lusket rundt og dasket på våre eks-prosjekter.
Ny forflytning til Bigfoot, hvor jeg brukte alle de 20 gode forsøkene jeg hadde på å huske startbetaen min, mens Odd Rune brukte all energien sin på å lage misfornøyde lyder, og Eirik hinket rundt og klaget over bortkastede megabytes. Sola gikk ned, det ble kaldere enn det var, så vi trakk opp i hula. Gav sistetaket på Jorda Rundt et halvhjertet dask, men hadde planlagt dårlig. La igjen blod-ticks på alle de gode takene.
Lakker og lir mot luksus, kjøt og le.
Eirik viser fram hvordan høyreankelen
helst ikke skal se ut.
Eirik hadde fikset rorbu, rene luksushotellet for skitne buldrefanter, med varme på badet, kaffetrakter og sikringer som strakk til en av to tilgjengelige varmeovner. Heldigvis ble luksusen balansert med løst spikrede takplatret som blafret og banket i vinden, papirtynne vegger som vinden blåste gjennom, og en glemt booking og derfor ikke pre-varmet til ankomst. Vi koste oss alle likevel glugg ihjel, bortsett fra Eirik som satt i sofaen og klaget ekstra mye på alt unntatt ankelen sin. Noen timer senere sto det kjøt, potet, øl og alt som er godt her i livet på bordet -- Ellen og Dallen hadde tatt turen og nibblet høflig i stappa. Det eneste som trakk ned stemninga var Macks nye hard-cider-satsing. Smakte sur fusel.
Startet dagen derpå med å konsumere resten av de 2,5kg potetene, 12 egg, og et assortert utvalg røkt og saltet svineflesk. Skyllet ned det hele med tre runder i kaffetrakteren. Rullet bort til hula og prøvde fåfengt å varme opp. Lav moral og livslyst. Greide det til slutt og fikk endelig sendt Jorda Rundt. Tok fram kubeinet etterpå og fikk brukket av flaket så ingen trenger å tenke på det stygge bulderet igjen. Dro bort til Bigfoot og la hele sjela i noen patetisk dårlige forsøk hvor rumpa knapt kom opp fra bakken. Litt lengre bort hadde Ellen funnet fram Nasty Boy, et virkelig fint bulder, som vi til slutt sendte fra ståstart. Odd Rune tok like gjerne sittstarten. På den andre siden av stenen sendte Dalle Jerv. Imponerende.
Buldringen var over, men vi hadde med kamkiler. Vi kjørte så bort til Oppdrettsveggen hvor vi cruiset opp noe som skulle være Den Svarte Laksetrappa og grad 5-. Vi tviler litt på begge deler. Eller bare mumler noe om jævla sandbag-Harbak. Gøy varre i alle fall, spesielt da Odd Rune hadde sikret meg opp til standplassen i det onde øyet og vi sto og så på hurtigruta som kom seilende ut mot havet. Jeg vinket, Odd Rune brettet buksa ned på knærne og tilbød total utsikt til fullstendig innsikt. Eirik var selvfølgelig kjapp på labben og fikk zoomet inn og knipset noen bilder av det sjeldne pinnsvinet.
På toppen rotet og floket vi i en liten time med tauene før vi fikk rappellert ned, før jeg sprang inn i et tornekratt og ripet opp ansiktet. Dundre hjemover i solnedgangen mens vi hørte på gämle schlägers. Drakk min første dusjpils på en søndag.
Hvordan det så ut for oss
Hvordan det så ut for dem
MERE DOKUMENTASJON
Kaffi. Den eneste måten å stave det eneste som virker.
Obligatorisk Harbak-samtaleemne #2 -- SE OM VI KAN KJØRE STREKKET HER UTEN Å SVINGE HURR DURR
Odd Rune tar seg dagens gode støyt remulade.
Gaute smyger en hæl over Litjeggen.
Dalle ticker --med hælen -- stedet hvor Eirik falt ned fra Pikken i Greta.
Lars Monsen spiller inn ny sesong av Ingen Grenser for Surmuling.
Eirik enfotsflasher noe campus-tull, blir så glad at han glemmer ankelskaden når han hopper ned.
No comments:
Post a Comment