RAB hadde rett i sleep-limit på åtte kalde, det var såvidt det gikk. Trenger mer dun neste gang.
Treig start i teltåpningen morgenen etter. Odd Rune kokte havregrøt i kaffekjelen før han smeltet vann til resten av turen så resten av turen drakk vi saft med svidde havreubåter.
Syra hadde forsvunnet men beina var fortsatt slitne den siste kilometeren anmarsj. Hatet og skammet meg. Odd Rune var hare og dro på. Framme ved Tøft klippet vi opp og soloerte det første stykket. Odd Rune dro fortsatt utålmodig på og sparket masse is i huet på meg. Straffen for å være så jævla treig.
Første standplass - allerede fint og delvis eksponert. God is. Satte noen skruer, huke meg i le, sendte Odd Rune oppover. Hadde store ambisjoner om å strekke de 70 meterne tau helt ut, men tok til fornuften og etablerte stand rett under det litt brattere opptaket. Med mer hvile hadde kroppen kommet seg. Fikk neste taulengde, den strammeste. Det var ikke planen til noen av oss, men når man svinger, så svinger man. Gikk uansett fint. Bratte, korte opptak med banning, men fine hyller å hvile på. Glad da jeg vippet over kanten. Slakt lenger opp til jeg fant et fint platå hvor jeg tråkket gjennom slushlaget og kjente på tempen til elva. Gikk rundt og satte stand under det siste bratte opptaket.
Odd Rune freste opp sistelengden og sikret fra isøksene han hadde slengt inn mellom noen steiner. Det skumret svakt og vi spaserte over platået mot høyre i selveste blåtimen for returen. Hadde eplekjekt takket nei til ekstrabatterier på vei opp, og det kvitterte hodelykten med ved å gå tom for juice. Rasjonerte fyrstikklyset som var igjen nedover. Noen av oss hadde sagt at stegjern ikke var nødvendig, og noen av oss gled på isen som et resultat av dette. Noen av oss skøyt videre fart nedover en 10-20m og stoppet mot noen behjelpelige stener i veien. Vådeskudd i fjellet. Vi tok på oss stegjernene i stillhet og lusket videre ned til teltet i stummørket. 10/10 would tour again.
